Estepona

Denne lille byen er i følge ryktene en bit av det ekte Spania blant all ekstravagansen på Solkysten. Det kjentes ekte nok ut for meg. Hvite murvegger - check, overfylte balkonger med alle nyanser av rødt og rosa - check, trange gater som det er lett å gå seg vill i - check. Og så en liten bonus: på markedet kan man kjøpe te som hjelper mot Depresion Nerviosa.

Trophy rat

Det som begynner som uskyldig, romantisk posering blant de allerede nevnte slitte båtene blir fort til en mer vogue-basert fashion shoot. Påvirket av alle hottiene på stripa må også jeg bare hoppe i det, og posere - med palmene, solnedgangen og etterhvert månen som et meget vellykket bakteppe. Og in the end of the day må vi alle (det vil si undertegnede a.k.a. modellen og Polly a.k.a. The hubby a.k.a. fotografen) innrømme: Trophy wifes er så 2009. Årets fashionstatement er uten tvil...The Trophy Rat! (og for alle som ennå ikke har fått det med seg: min mann mener at jeg har noe utvilsomt gnageraktig over meg, og alle som har sett meg i profil ved siden av plakaten med rotta Rémy i Ratatouille eller det ekornlignende dyret med det noe tvangspregede forholdet til nøtten i Ice Age kan vanskelig være uenig)

Vamos a la playa

Sand, den kule strandbaren, Cuba Libre, du prøver å ta noen poetiske bilder av de slitte båtene, og før du har rukket å si "Den gamle mannen og havet" har the hubby forlatt deg for å vise hvor tøff han er som trosser bølgene og hvor lett han kan hoppe bortover uten å skli på de våte steinene. Just another day at the beach.

Puerto Banach

Ah, Puerto Banús, for et sted! The glitter and the glam, the rich and the famous! Hver kveld valfarter posørene til stripa, der luksusyachtene og Ferrariene speiler seg i butikkvinduene som bugner av lyserøde Guccivesker og leopardmønstrede Versacekjoler, der det røde teppet rulles ut kveld etter kveld, der champagnen flyter mellom munnfullene av Häagen-Dazs sorbet med mangosmak.

Hver morgen jogget for å se den nye Dolce & Gabbana-utstillingen, som de var elskverdige nok til å skifte hver eneste natt. Å, for noen undere jeg fikk se! Paljettbesatte skjørt med messingfargede stjerner, mikset med midnattsblå silkebluser med bittesmå svaler. Florlette kjoler med saftige sitrusfrukter, pumps svarte som natten og glitrende som tusen stjerner, buksedresser i satin, i akvamarin, sand og korall.

I påvente av min egen Puerto Banach (der jeg kan suse rundt i en rosa Maserati) stod jeg lenge foran utstillingsvinduet, pustet inn Domenicos & Stefanos små mirakler mens solen varmet meg på ryggen. Jeg har funnet mitt Tiffany's.

White walls

Hva skyldes denne enorme fascinasjonen med hvite vegger, spør dere kanskje? Og da svarer jeg raskt (for å unngå videre dypdykk i min forvridde sjel): trenger man egentlig noen annen grunn enn bildene overfor, som en gang for alle beviser at det ikke finnes en bedre bakgrunn enn hvite vegger, enten man skal fremheve fuksiafargede blomster eller bevingede hester fra Hermés?

Jeg lar august begynne i din skygge, du vakre, varme, intense Costa del Sol. Viva España!