onsdag 27. januar 2010

"Truet av sin ikkeværen"

Hans sanser var store som båter, lasteskip som fløt rundt på jakt etter inntrykk, umettelige, utemmelige, hensynsløse når de fant et objekt. Lenge hadde han vært en parasitt som fråtset i andres livshistorier. Han lot disse bli vevd inn i hans eget liv med en virkelighetsgrad som oversteg alt han selv hadde opplevd.

Det å være blottet for forestillingsevne er langt fra en ulempe. Det synes snarere en stor fordel å kun ha øye for det nødvendige, essensielle, det som er fargelagt med markørpenn i hver menneskeskjebne. Han hadde styrken av et fantasiløst virke og dro inn sine frukter av tålmodig observasjon av øyeblikk, uten tanke for hva som eventuelt kunne forårsaket de eller kunne komme til å følge i kjølvannet.

Der han egentlig kom fra var konturene for ujevne, fargene for skarpe og lyset for sjeldent. Somrenes himler var skittenhvite, bladene danset altfor fort til rytmer han ikke kunne høre, fjorden avslørte en gråhet i mellom det krystallklare. Han savnet et lys å forsvinne inn i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar