Den nøyaktig planlagte by, der de fleste gatene er rette, der bygninger for det meste er firkantede, der trafikken går kun en vei. Men det finnes pusterom, steder der tilfeldigheten tar kontroll, ujevne bygninger med rustende branntrapper, gater som har navn i stedet for nummer.
Byen jeg besøkte i 2001 legger seg oppå den jeg besøker nå, de sammenflettes og gjennomsyres av hverandre. Jeg husker plutselig historien om Hector fra Fresh Pond Road, den naive, umodne, svært så ufullkomne, men likevel på en merkelig måte sanne "Skyskrapervandrere". Jeg vil tilbake dit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar