Hector
Hector våknet trett. Nattetimene var fylt med unødvendig drømmeinnhold, tankene stanget mot hjernebarken og etterlot tomhet, utfylt av irritasjon på noen få steder. I morgenlyset sprang han ned trappene og praiet en taxi, med ett overbevist om at dette fikk gjøre nytten som hans siste kjøretur. Rolig ventet han til den satte opp farten, kastet et siste blikk på sjåførens hvite hår, og dro i dørhåndtaket.
Men asfalten rispet ikke opp huden. Skuffet konstaterte han en forslått skulder og antydning til hodepine. Det var tidlig søndagsmorgen, veien var nesten tom. Med et sukk reiste han seg opp og bestemte seg for å spasere mot 5th avenue.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar