Girls interrupted

Ok, da har luften omsider gått ut av ballongen, jeg har landet i hverdagen (jeg vil ikke si hardt, men heller ikke mykt som i den pudderhvite snøen som for øyeblikket laver ned utenfor vinduet mitt). Reality bites, er vel det jeg prøver å si. Og - når vi først er inne på de gode, gamle Winona-filmene - undertegnede går gjennom en aldri så liten girl, interrupted fase.

Neida, det er slett ikke så ille. Eller det er vel ikke ille i det hele tatt. Jeg gjør akkurat det jeg vil, har masse fine oppdrag, jobber med det jeg liker aller best, har alt jeg trenger og mere til. Problemet er bare at den der takknemligheten og lykkerusen over hverdagen umerkelig har fadet bort, plutselig er det ikke lenger så interessant å pusse fjernkontrollene med q-tips og vodka, og jeg gleder meg ikke like mye over mitt overfylte klesskap og mine cognac-fargede sko.

Med andre ord: luksusproblemdyret har overmannet meg. Det skulle ikke mer til enn en måned tilbake i gamlelandet og hverdagslivet før jeg plutselig går tilbake til mange av mine gamle nevrotiske handlinger og tankemønstre, kjører meg ned i kjelleren (og ikke på den gode Petter Northug-måten) og nages av dårlig samvittighet for alle tingene jeg ikke får gjort (i stedet for å entusiastisk krysse av det jeg faktisk får unna i løpet av en dag / uke / måned). Med atter andre ord: Det var naivt å tro at «a vague sense of unease» og «escalating panic» skulle bli borte i et smug i Rio eller et sted i Urubambadalen. De ventet selvfølgelig her hjemme, i de to boksene jeg har laget spesielt for dem, og de har ikke tenkt seg noe sted med det første.

Men det finnes lyspunkter: Snart er årets fashionweeks over oss igjen, og jeg kan igjen la The Collection-appen bli min nye bestevenn i de lange, mørke kveldene. Og dessuten er det en ny sesong av Girls i emning. Og som vi alle vet er det jo lite som hjelper like mye på humøret som det å se girls som er hakket mer interrupted enn en selv.