"I demand of the dance that it reveal the God in man"
Den mest kjente av de "orientalske" danserne. Intelligent, filosofisk, spirituell. Hovedtema i hennes danser var transformasjonen, evolusjonen og livets sykliske natur. Inspirert av buddhistisk filosofi, amerikansk transcendentalisme og kristen moral. Hennes amerikanske optimisme forandrer den europeiske pessimistiske orientalisme og gir den en aura av spirituell helse. Diaghilevs Orient var blitt renere, forfinet, idealisert. "American audiences felt better about savoring exoticism when it was tempered by moral uplift".
Hun valgte Orienten som uttrykk. "It was a landscape where the refinement of a human soul could be played out, without denying the human body." Hun så det som sitt mål å forene kropp og sjel, å bygge bro mellom Gud og ritual. Hun ville vise den spirituelle oppvåkningen hun følte i sin sjel, det India som hadde kommet til henne. "She knew the East in her soul". Dette var Østen der gudene danset, der hun kunne fortsette sin søken etter den indre stillheten, få utløp for sin lengsel.
Det ble sagt om Isadora Duncan og Ruth St. Denis: "They followed the polar paths of mysticism: one seeking the Self in the Universe; the other seeking the Universe in the Self." Det var St. Denis' idealiserte selv som var det dominerende i hennes dans. Hun brukte bevegelsen for å vise menneskets evige mulighet for forandring, med en overbevisning om at man aldri endte helt slik man begynte.
"... The spirit within ... She did make it visible"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar