Jeg blir aldri lei av disse fargene. Oker, sinober, sienna (jeg vet, jeg gjentar meg til det kjedsommelige, noe som dessverre også kan sies om disse bildene, men jeg prøver og prøver og slutter aldri å håpe på det perfekte bildet). De varmer kreativitetens chakra (slutt å himle med øynene, kjære lesere), blander seg med hverandre eller med det kjølige blå på Piazza Rotunda. Og så er det velur. Dette herlig dekadente stoffet, et slags fløyel for sofaer og lenestoler, som dekker alt fra stolene på legendariske Caffé Greco (Byron og Casanova må ha elsket det!), til sengegavlen på hotellrommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar