Etter nesten å ha blitt svindlet til å betale svimlende 90 euro for en guidet tur gjennom Vatikanmuseene (min kjære - og vanligvis svært så fornuftige - Polly hadde sikkert betalt enda mer for å slippe noe som for ham så ut som en fryktinngytende kø, men som mitt drevne østeuropeiske postkommunistiske blikk helt riktig beregnet til å vare en helt standard halvtime) var vi endelig inne. Favorittene mine var først atriet i det Pio-Clementinske museet, med Lakoon-gruppen, Apollon fra Belvedere og noen virkelig imponerende badekar (de skulle dere ha sett, alle dere snobbete arkitekter som rynker på nesen hver gang jeg nevner marmorbadekaret med løveføtter som skal trone i midten av stuen i den neste leiligheten vår), deretter den tredje av Rafaels stanser, Camera della Segnatura, med Disputten over det hellige sakramente og Skolen i Athen, med Platon som peker opp, Aristoteles som peker ned, og Sokrates som ikke peker, men som derimot har en faunelignende profil. Og til slutt det sixtinske kapell med The Last Judgement av Michelangelo. Dirrende sjeler i oppadgående eller nedadgående spiraler, døde som blir revet opp av gravene, Kharon som skyver stakkarer ned i Hades' dybder, og Michealangelos ansikt på et avflerret menneskeskinn. Fantastisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar