Fantastisk andre juledag, med disse menneskene som fascinerer meg sånn. Jeg vet jo at det er et snev av idealisering i det, av en noe naiv, litt romantisk oppfatning av livene deres, alt det de har vært i gjennom, både de og foreldrene mine. Men likevel et utrolig øyeblikk da Leszek Wójtowicz resiterer Moja Litania. Uforglemmelig faktisk.
"Tą litanią się do ciebie modlę Bardzo bliska jesteś i daleka Ale jest coś takiego w tobie Że pomimo wszystko wierzę czekam"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar