Og akkurat idet dere trodde at dere var kvitt meg og kanskje allerede har slettet denne bloggen fra deres favoritter: TITT TEI! Etter et såpass langt fravær kommer vi vel ikke unna et «hva har skjedd siden sist» innslag, so here goes:
1. Har sett The Great Gatsby. Elsket den. Virkelig elsket den. Og dere kjenner meg, jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig om det jeg elsker, så nøyer meg med å si at Leo er vidunderlig, Daisy er fortsatt en av mine store guilty ideals, og kostymene ... jeg har ikke ord.
2. I forlengelsen av forrige punkt: Har funnet en kjole på Høyer Luxury som kunne glidd rett inn på en av Jay's fester, et solgult frynsevidunder fra Stella McCartney med en prislapp på ... 15 000 kr. Altså en månedslønn (på en god måned, that is).
3. Har nesten lest ut Tim Parks' Teach us to sit still. Dette er ikke en ren bokanbefaling, for meg ble boken egentlig først interessant på side 248, der Tim endelig begynner med litt hard core meditation, men av en eller annen grunn føles det veldig riktig at både han og leseren må gå en lang, tung og en smule kjedelig vei for å komme til sakens kjerne. Som for Tim foreløpig synes å være: for å bli mindful, må han slutte å skrive. For alt er bare ord, ord, ord. Overanalysering, oververbalisering. Selvinnsikt, selvanalyse, selvros forkledd som selvkritikk. Språket står i veien for det oppmerksomme nærværet.
Og her skulle jeg ønske at jeg kunne si at det samme har skjedd med meg, at jeg i løpet av den siste måneden har sett det som en nødvendighet å fjerne meg fra språket, ordene og blant annet denne bloggen, og kommet nærmere harmoni og fokus på øyeblikket. Det er ikke helt riktig. Men jeg har, bevisst eller ubevisst, tatt en pause fra både skriving og trening. Ikke for å foregripe, men det føles som om større ting er i vente, og som om jeg bare sitter der og venter, venter, venter ... forhåpentligvis på noe verdifullt. Enn så lenge har jeg fortsatt en lang vei å gå, og paradoksalt nok føles det som om jeg må sitte stille en lang, lang stund før jeg kan komme noen vei.
1. Har sett The Great Gatsby. Elsket den. Virkelig elsket den. Og dere kjenner meg, jeg klarer ikke å skrive noe fornuftig om det jeg elsker, så nøyer meg med å si at Leo er vidunderlig, Daisy er fortsatt en av mine store guilty ideals, og kostymene ... jeg har ikke ord.
2. I forlengelsen av forrige punkt: Har funnet en kjole på Høyer Luxury som kunne glidd rett inn på en av Jay's fester, et solgult frynsevidunder fra Stella McCartney med en prislapp på ... 15 000 kr. Altså en månedslønn (på en god måned, that is).
3. Har nesten lest ut Tim Parks' Teach us to sit still. Dette er ikke en ren bokanbefaling, for meg ble boken egentlig først interessant på side 248, der Tim endelig begynner med litt hard core meditation, men av en eller annen grunn føles det veldig riktig at både han og leseren må gå en lang, tung og en smule kjedelig vei for å komme til sakens kjerne. Som for Tim foreløpig synes å være: for å bli mindful, må han slutte å skrive. For alt er bare ord, ord, ord. Overanalysering, oververbalisering. Selvinnsikt, selvanalyse, selvros forkledd som selvkritikk. Språket står i veien for det oppmerksomme nærværet.
Og her skulle jeg ønske at jeg kunne si at det samme har skjedd med meg, at jeg i løpet av den siste måneden har sett det som en nødvendighet å fjerne meg fra språket, ordene og blant annet denne bloggen, og kommet nærmere harmoni og fokus på øyeblikket. Det er ikke helt riktig. Men jeg har, bevisst eller ubevisst, tatt en pause fra både skriving og trening. Ikke for å foregripe, men det føles som om større ting er i vente, og som om jeg bare sitter der og venter, venter, venter ... forhåpentligvis på noe verdifullt. Enn så lenge har jeg fortsatt en lang vei å gå, og paradoksalt nok føles det som om jeg må sitte stille en lang, lang stund før jeg kan komme noen vei.
Alle de nyeste og mest interessante spilleautomatene norges-spilleautomaten.com
SvarSlett