Milano

"(...) og jo lenger jeg stirret til værs, med hodet tvunget smertefullt bakover, desto mer syntes jeg at det indre rommet jeg befant meg i, utvidet seg, som om det fortsatte og fortsatte i det mest usannsynelig forkortede perspektiv og samtidig bøyde seg tilbake i seg selv, slik det bare var mulig i et forrykket univers som dette. En gang mente jeg å se, langt, langt oppe, en gjennomhullet kuppel omgitt av en brystning hvor det vokste bregner, unge piletrær og andre busker, som hegrer hadde bygd store, rotete reir i, og jeg så dem brette ut vingene og fly bort gjennom den blå luften."

W.G. Sebald, Austerlitz

Purple Heart

Amsterdam

Atlantis (2)

Bananene smaker søtt. Jeg spiser de ofte på kvelden, når solen har forsvunnet bak den blålilla åsen, når de hvite fuglene flyr lavt og utstøter små skrik av nytelse og tilfredshet. Jeg tenner bål av og til, sitter ved de store flammene, uten å se rett på dem, men likevel i deres nærhet, i deres varme, beroliget av deres flakkende søken. Og stjernene er rett over meg, melkehvite, glassklare tegn fra en himmel jeg vet kommer nærmere, en evighet som snart kan være min.

Acrobats and pearls

Perlen (2)

Det er en tom korktavle. Jeg går helt inntil den og kjenner på det rue materialet, det er noe mer der tavlen møter skapet. Hendene mine går med letthet inn i den smale sprekken, jeg kjenner papir, men klarer ikke å dra det ut. Det henger fast i noe.

Skapet er lettere enn det ser ut, jeg klarer å flytte det ut fra veggen uten store vanskeligheter. Til syne kommer resten av korktavlen, gulvet er fullt av støv som er mange måneder gammelt.

Denne delen av korktavlen er ikke tom. Postkortene lyser med den impresjonistiske fargeskala, pusten stopper opp når jeg ser de fem maleriene. Det er mine postkort, de som følger meg over alt, de jeg må henge opp på hvert sted jeg tilbringer mer enn en natt. Hva gjør de på dette rommet jeg aldri har sett? Hvor lenge har jeg vært her?

De er hengt opp i min rekkefølge. Monet, Degas, Renoir, Degas og Monet igjen. Noen har fulgt mitt ritual til minste detalj, noen har våget å ta fra meg det eneste trygge i en verden som alltid er fremmed.

Et plutselig vindkast gjør at jeg snur meg, og oppdager at rommet har balkong.

Purple

Happy birthday Janicke! May all your wishes come true!!